Hjortemannsbåen!

Øyvind, Kim, Truls og jeg trosset austavindskulingen mandag for å prøve etter kveita. Med utgangspunkt fra Dåfjorden prøvde vi å finne le for den sterke vinden og etterhvert fant vi vindskygge på "Hjortemannsbåen". Gutta fra Team Sluk har tradisjon for å finne på fantasifulle navn for å beskytte godplassene sine. Noe jeg finner svært fornuftig - jeg har selv røpet flere av mine hotspot med det resultatet at plassene blir "banket" daglig og utfiskes.

Campen i Dåfjord:

På "Hjortemannsbåen" var det gode forhold og vi driver fint langs ei djuprenne på 35-40 meter når jeg får et "løftenapp". jeg sveiver jigen opp 5-6 meter og stopper og det kommer et nytt løftenapp før snøret strammes opp. Det kommer et par heftige utras og jeg tror det kan være en stor fisk, men jeg får fisken ganske tidlig løs fra botn og skjønner da at fisken neppe er over 30kg. Etterhvert kommer en fin fisk rundt 20kg til syne og det viser seg at fisken er krøket i skinnet ved ryggfinna. Fisken avkrokes i vannet og svømmer videre.

Vi gjør et lite flytt og har ikke fisket lenge når Øyvind skriker opp om at ei kveite har fulgt etter opp til båten. Øyvind fisker med hel sei og kveita tar agnet attmed båten og ruser til bunn. Andros-snella lager en hel sonate før vi kan løfte inn ei fin grillkveite:

De danske gjestene på campen ligger ikke langt i fra oss og de forteller senere om at de har hatt fast en stor fisk som desverre frigjorde seg fra kroken.

Været bedrer seg betraktelig utover dagen og hjemturen som vi hadde gruet oss til blir en behagelig seilas. Det blir ikke flere kontakter, men det er ingen grunn til å klage.

Takk til Øvyind, Kim og Truls for en trivelig tur.