Stang ut!

Enkelte dager opplever man stang ut, men maken til i dag har ikke jeg opplevd tidligere. Jeg har brukt dagen til å utforske nye plasser, men de fleste plassene ga null kontakt med rette tøtta.
På ettermiddagen kommer jeg til ei lita grunne med en grunntopp på 10 meter i ytterkant og 20-25 meter rundt. Utfor grunna skråner det raskt ned til 150-200 meter. På første driftet med jigtrolling over grunna har jeg flere kraftige støt i jigen, men tenker at det kan ikke være kveitekontakter siden kontaktene er så mange. Jeg får til slutt fast en tung fisk og det er ikke tvil om at dette er kveite. Fisken starter på et hissig utras før snøret blir slakt.
Jeg sveiver opp jigen og retter på krokoppsettet før jeg dorger videre. Når jeg har dorget over grunna og kommet ned på 35 meter sveiver jeg opp for å gå tilbake for et nytt res. Når jiggen er med båten titter jeg over ripa og ser rett i øynene på ei storkveite som står loddrett i vannet attmed båten. Kveita biter tvers over jigen på ei armlengdes avstand, men desverre rett bak treblekroken. Fisken slipper jigen og jeg senker stanga men fisken går i snøret og blir tydelig skremt og går til bunns. Jeg fisker ei stund til, men kjenner ingenting og går tilbake og gjør et nytt drift.

Det tar ikke lang tid før jeg får et skikkelig hugg igjen og det virker som denne fisken sitter godt. Men, nei - på første utraset blir det på nytt slakt snøre. Dette gjentar seg et par ganger til og jeg begynner å bli mismotig og funderer på hva jeg gjør galt. Jeg prøver forskjellige jiger, bytter kroker, forlenger krokoppsettet, Men det nytter ikke hva jeg gjør, jeg får fast flere fisker, men får ikke opp en eneste.

Etterhvert stilner det av på grunna og jeg går til en ny plass som har gitt fisk før. Etter kort tid får jeg fast en sprek fisk og jeg har fisken lenge på og begynner og øyne håp om at denne sitter godt. Når jeg etterhvert får løftet fisken halvveis opp mot båten blir snøret slakt igjen. Jeg retter på krokoppsettet og firer jigen til bunns igjen. Etter ei stund hugger det til igjen og jeg fører stanga bakover for å gi fisken tid til å snu og når det blir god tyngde på stanga setter jeg tilslag. Fisken starter på et utras og så blir det slakt snøre. Skuffet sveiver jeg opp jigen og når jigen nærmer seg båten ser jeg en voksen fisk like bak jigen. Fisken snur 5 meter under båt og går til bunns.

Jeg retter på krokoppsettet og setter på nye strikk og slipper jigen til bunns igjen.
 Det går noen sekunder etter at jeg har løftet jigen fra botn så kommer et klassisk løfte napp - et støt i stanga og slakt snøre. Jeg venter til fisken har snudd og har strammet godt opp før jeg setter tilslag. Det er god tyngde i andre enden og nå er jeg sikker på at fisken sitter godt. Fisken stanger ei stund med harde rykk før den går på et tungt utras - og så blir det slakt snøre igjen.  Nå er begeret full for min del og jeg pakker sammen leksakene og går på land. Jeg har mistet 7 eller 8 fisker i løpet av et par timer og skjønner absolutt ingenting.

Det verste er at det samme skjedde i går. På en liten ettermiddagstur hadde jeg fast 2 store fisker. Den første hadde jeg lenge på og måtte kjøre etter fisken 2 ganger med båten. Etter 5 minutter uten å få fisken løs fra botn ble det plutselig bare slakt snøre.

Jeg har analysert dagen- og gårsdagens hendelser og har egentlig ingen annen forklaring enn at "shit happens", enkelte dager er det bare håpløst. Det virker som fisken er på hugget, men det er mulig at den ikke tar jigen langt nok inn i munnen til at krokene får feste.

Dagens beholdning er at jeg har funnet en ny plass med stort potensiale og i morra skal jeg gutse videre på denne plassen og forhåpentligvis revansjere dagens stang-ut fiske..

I morra kommer også Thomas og Andreas Opitz på sitt andre opphold på campen i Dåfjord for i år. Disse gutta gjorde det svært godt sist med blant annet camprekord og det ser ut til at de blir heldige med forholdene.  Jeg håper de får litt bedre uttelling enn jeg har hatt et par dager.

Tight Lines!