Stang inn!

David Appleton fra Newcastle bor nå på campen i Dåfjorden med kona og dattera. David har fisket mange år i Norge og har også fisket Costa-Rica, Kenya og mange steder i verden etter mange slags fisk.  Men han har til gode å få kveite og har engasjert meg som guide et par dager.

Første dagen var det tregt fiske, men David fikk ei fin kveite rundt 10kg og var strålende fornøyd med det. I går fisket vi nærområdet pga mye vind og under drifting i ei kort renne med 25 meter dyp strammer det opp hos David og vi konstaterer raskt at det er en stor fisk som har tatt jigen. Fisken siger ut av grunna og ned på 55 meter. David løfter fisken 20 meter opp 3-4 ganger, men fisken går ned igjen. Til slutt får han fisken opp til båten, men der er den bare lenge nok til at vi få bekreftet mistanken om at det er en 50-pluss fisk. Så går den helt til botn igjen på få sekunder.

Mens David presser fisken mot båten for andre gang blir det plutselig slakt snøre og stanga retter seg opp. Skuffelsen er tydelig i ansiktet på David mens han utbryter "Oh no, its off.."  Jeg kjenner skuffelsen selv også, men ser at til tross for at David apatisk sveiver på snella går snøret ut. Så jeg spør David om han har frikoblet snella. Og han har på et eller annet vis kommet borti spakbremsen i iveren og når han skyver spaken framover blir det like tungt igjen og David kan lettet fortsette å pumpe opp fisken. Fisken kommer opp, men snur nok en gang under båten og går rett til bunns igjen. Jeg har notert meg at treblekroken bare sitter i leppa utfor tannrekka og når fisken kommer opp for tredje gang er jeg snar med å sikre fisken med kveitekroken. Og det holder akkurat - når fisken er sikret løsner også jigen.

Men fisken er berget og David er utkjørt og svært lykkelig. Som han sa så var dette den beste fiskeopplevelsen hans noen gang. Han har fisket 80 punds seilfisk tidligere, men kveita er desidert den sterkeste fisken han har fått på stang.
Fisken var 155cm og i god kondisjon.

Onsdagen var jeg ute med Markus - en finlender som bor og jobber i Tromsø. Markus og jeg har en avtale om at hvis jeg får lov å fiske når jeg er med som guide betaler han kun båtleie og bensin.
Vi testet endel nye områder og når vi er på tur inn i ei renne mellom 2 grunntopper sier jeg til Markus mens jeg peker på kartet at dette er en klassisk hotspot for kveite og jeg har akkurat fullført setninga når det strammer opp hos Markus. Det er brukbar tyngde og Markus kan etterhvert sikre ei fin stabbkveite på 130 cm:

Jigen sitter utafor tannrekka hos denne fisken også og jigen løsner når fisken er i båten.
Vi har flere kontakter i samme område. Blant annet har jeg fast en tung fisk, men desverre løsner fisken etter få sekunder.

Vi gjør et lite flytt og jeg setter fast en sprek stabbkveite som gir en heftig fight til tross for størrelsen - 125cm. Også denne fisken har et marginalt krokfeste og jigen løsner i båten.

Alle fiskene var også tomme i magen til tross for at det er mengder med småsei, småtorsk, Sil og bladsild i området nå. Det - og at fisken ikke sluker jigen - er et tegn på at fisken ikke er helt på hugget.
Men fisken begynner snart å trekke ut av fjordene og sundene mot gyteområdene og DA er den på hugget. Da er det et jevnt tilsig over grunnene og det virker som at fisken har et siste etegilde på tur mot gyteplassen.

Det er fortsatt lenge igjen av sesongen og jeg spår mye kveiteaction enda...

Tight Lines!