På andre nedslippet får jeg på en fisk under jigtrolling som virker uhyggelig sprek og tar mye snøre. Jeg må kjøre etter, men fisken raser avgårde med voldsom kraft og det minker faretruende på snella. Jeg må derfor gi på litt og når fisken endelig stopper er det så godt sig på båten at jeg ikke klarer å hente inn slakken i snøret. Kveita får derfor slakk i flere sekunder før jeg får strammet opp igjen. Når jeg får stramt snøre igjen kjenner jeg at det er betydelig tyngde i andre enden og det kommer 2 harde rykk før krokfestet løsner. Jeg måler slepestreken på kartplotteren og finner at fisken har hatt et sammenhengende utras på 250 meter på hard brems. Dette er det råeste utraset jeg har opplevd så denne fisken var i god form og sannsynligvis respektabel størrelse også.
Paddletailen på jigen - en Royber XL Glowpink - er borte og jeg bytter til Seelachs.
Jeg gjør etterhvert et flytt og driver utafor ei stor bukt når det plutselig begynner å plaske 200 meter fra båten. Det viser seg at det er ei storkveite som er oppe og slår med sporden og jeg starter motoren å kjører mot fisken. Jeg gjør klart kameraet i håp om å få dette på film, men fisken går ned før jeg får startet å filme. Ettersom det er havblikk ser jeg fortsatt "vakringene" når jeg kommer fram og jeg slipper Royberjigen til bunns. Når jeg har løftet jigen et par meter fra bunn kommer et par kontante rykk uten at fisken sitter. Jeg driver et godt stykke før jeg går tilbake og slipper ned på samme plass. Det går ei lita stund og så ser jeg en fisk på ekkoddet som løfter seg mot jigen og i det samme mister jeg kontakten med jigen. Så blir det tungt og utraset kommen momentant. Men heller ikke denne fisken sitter og snøret blir slakt etter få sekunder. Jeg får i skuffelsen tatt et bilde av ekkoloddet som viser fisken som kommer opp til jigen før den tar jigen med seg og ut av rekkevidde for ekkoloddet.
Også denne gangen er paddletailen borte og jigsamlinga mi begynner å ligne på en ruinhaug. Nå har jeg bare to Royberjigen igjen og jeg bytter til en XL Shellfish:
Etter dette snur strømmen og fisket stilner av resten av dagen. Siden det er havblikk har jeg merket meg at det har vært mye småvak over alt hvor jeg har fisket. Jeg er usikker på om det er seimort eller sild som er oppe og jeg bestemmer meg for å finne det ut. Jeg rigger ei hekle med 4 småkroker og slipper ut. Det viser seg at det er store mengder bladsild over et stort område og da har kveita selvfølgelig mat i overflod. Man kan jo undre seg på hvorfor ho da skulle interessere seg i gummi. Fisken har forsåvidt bare vært sånn delvis interessert - Roy-Tore og Torfinn har opplevd det samme som meg i dag med forsiktig fisk og dårlig kroking.
Jeg fikk ihvertfall noen fine steiksild og neste tur skal jeg prøve SG Real Herring:
alltid spennende å lese bloggen din Frank.
SvarSlettHåper du får tid til fortsatt hyppige oppdateringer.
Heftig med det utraset. Er nok periodevis lurt å ha krokoppsett også under Royberjiggen. Problemet er vel at man lett blir bunnfast, men mulig man må risikere det av og til?
Sist søndag hadde Kim et hugg med bitemerker som tydet på at kveita hadde tatt underifra.
Mange takk! Har også opplevd bitemerker som tyder på at fisken har bitt tvers over kroppen fra undersiden. Jeg har rigget en Royber med dobbelt krokoppsett, men har ikke hatt napp enda på den og det synes nesten som at kveita skyr dette krokoppsettet.
SvarSlettTaktikken framover blir å bruke Royber kun til jigtrolling ettersom kveita som regel angriper bakfra da. Og mindre jiger som SG og Storm, evt små Royber ved driftfiske.